tirsdag, april 26, 2005

Rangel svarer Rumsfeld

Oversatt av Vegard Thonstad

Donald Rumsfeld er stadig vekk ute i media for å kritisere andre suverene staters våpenkjøp – spesielt da i dette tilfelle Venezuela. Både Brasil og Russland har solgt våpen til Venezuela. Rumsfeld sa at han «ikke skjønte hvor Venezuelas appetitt for krig kom fra».
Visepresident i Venezuela Jose Vicente Rangel svarte på kritikken. Her er en uoffisiell oversettelse av Rangels uttalelse.

« Så fort jeg leste uttalelsen fra Mr. Rumsfeld, spilte jeg av en kassett jeg har laget for å respondere til USAs talsmenn hver gang de angriper Venezuela.

Venezuela oppruster sine væpnede styrker for å kunne møte behovet til institusjonen og forsvaret av det konstitusjonelle og demokratiske regimet, og det gjør de ved å utøve sin suverenitet.. Venezuela oppruster ikke sine væpnede styrker med intensjon om krig, fordi det er et fredfullt land som dypt respekterer internasjonal orden og suvereniteten til alle land.

Venezuela har ikke motatt noen klage, protest, eller bemerkning for sin opprustning av sine væpnede styrker fra noe land i regionen. Faktisk, så har alle land hatt en holdning av respekt og forståelse. Mr. Rumsfeld han selv anerkjenner viljen til alle land i regionen, som åpenbart inkluderer Venezuela, til å jobbe sammen i harmoni.

Akkurat som andre talsmenn for USAs regjering, har det nok en gang kommet en hensynsløs og uforskammet uttalelse – som er en del av rutinen til Washingtons byråkrater – og som viser at deres posisjon har en intervensjonistisk karakter som heldigvis hele Latin-Amerika avviser.

Til slutt, med hensyn til engasjementet vist av krigsherren – Mr. Rumsfeld – for hva han beskriver som «Venezuelas appetitt for krig», så er det verdt å nevne at for tiden bedatterer kongressen i USA godkjennelse av 80 millioner dollar til krig, hvilket den totale kostnaden for et slikt formål i den nasjonen er kommet opp i 300 millioner dollar.

Åpenbart, når USAs forsvarsminister snakker om «appetitt for våpen i Venezuela», så er hans kynisme ubegrenset ».

onsdag, april 20, 2005

Et samfunn uten fengsler

Av Vegard Thonstad

Viser til Rikard Knutsen fra Opinionspartiet sitt innlegg den 19.april.
Det kapitalistiske samfunnet, hvor mange faller utenfor, er en avgjørende faktor til at flere havner ut i kriminalitet. Kanskje mener du at kriminelle er en spesiell rase? At de nærmest er født kriminelle – at det er selvforskyldt? Målet må være å ha minst mulig andel av befolkningen i fengsel. Skal de straffes er samfunnstraff et meget godt alternativ. Når de først er i fengsel er det viktig med rehabilitering, arbeidstrening/studier og annen tilpasning til det kommende livet utenfor murene. Samfunnet er ikke tjent med å ha større eller mindre deler av befolkningen i fengsel. At samfunnet tar ansvar for de menneskene som havner i et slikt uføre – gjennom betaling av skatt – er både riktig og en selvfølge.

For mange unge som sitter inne for første gang, kan fengselet fungere som en forbryterskole og skape grobunn for nye kriminelle handlinger. At de innsatte har muligheten til enten å studere eller å arbeide er både fornuftig og bra. Men for å dekke kostnadene forbundet med ens fenselsopphold? Dette synes jeg er å gå i en retning mot privatisering av fengsler der profittbegjær står i fokus og ikke menneskelige behov.

Du foreslår nærmest at det skal gjøres business ut av fengsel – at man skal kunne profittere på at folk sitter inne. I USA er fengselsindustrien vokst seg stor. Big business. På hvem sin bekostning? Fengselsvaktene? Eller de insatte – som ikke er noen ensidig gruppe mennesker – men et vidt spekter av kompetente mennesker, noen med større ressurser enn andre. Ressurser vi trenger i samfunnet. Fidel Castro sa en gang: « Det er mulig å bygge et samfunn utene fengsler ». Hvilken flott visjon og et mål å jobbe etter.

Den sterke høyredreiningen i norsk politikk har ført til at private kapitalister skal kunne profittere på folks helse, på utdanning, på strøm – nødvendige menneskelige behov – og det skulle ikke forundre meg, slik kapitalismen fungerer, slik kapitalistene hungrer etter profitt- at også et fengselsopphold vil kunne bli gjenstand for profitt-jag fra en eller flere kapitalister - med velsignelse fra den råtne kapitalstaten. Har samfunnet noe som helst ansvar for de kriminelle handlingene som begås, eller er lovbryterne født onde - fødte kriminelle?

tirsdag, april 05, 2005

Israel frykter Vanunu

Den modige israelske dissidenten Mordechai Vanunu må belage seg på en ny periode i fengsel for å ha brutt vilkårene for løslatelse etter at han slapp ut i april i fjor etter 18 år i fengsel. Vanunu ble fengslet i 1986 fordi han avslørte at Israel hadde et hemmelig atomvåpen-arsenal bestående av flere hundre stridshoder. For det meste i løpet av hans 18 år i fengsel ble han holdt i isolat, innestengt 22 timer i døgnet på en liten celle.

Når han ble løslatt forbød en israelsk domstol ham i å ta kontakt med og formidle informasjon til utenlandske journalister, samt å forlate Israel. Vanunu sa fra starten av at han ikke ville akseptere munnkurv-ordren, og begynte å gi intervju til utenlandske media-utslipp. Nå fører israelske anklagere 22 tiltaler mot ham for angivelig å ha avslørt atom-hemmeligheter i intervju, og for å forsøke å besøke Betlehem i de okkuperte områdene for en midnatts-messe på juleaften.

Å hevde at Vanunu har avslørt atom-hemmeligheter er absurd. Han avslørte alt han vet om Israels atom-program for 20 år siden. -Jeg har ikke gitt bort noe sensitiv informasjon fordi jeg ikke har noe, sa Vanunu til britiske «Guardian». Men Vanunu er bestandig et minne av det Israel nekter å vedkjenne seg, at det er en atom-makt. En grunn for det er at gringoene sender billioner i nødhjelp til Israel hvert år, men gringoenes lover forbyr slik nødhjelp til land som utvikler atomvåpen, og som ikke tillater internasjonale inspeksjoner av sine anlegg. Derfor er det i begge lands interesse å opprettholde illusjonen av at Israel ikke har et atomvåpen-program.

Vanunu spekulerte til avisa «Guardian» i at anklagene kanskje var et forsøk på å få ham i fengsel, eller en måte å fortie ham på i løpet av en internasjonal kampanje for å få munnkurv-ordren og andre restriksjoner mot ham fjernet når de kommer opp til fornyelse i år.