Friskoler

Av Vegard Thonstad

I den trønderske Adresseavisen var det nylig et oppslag om friskoler. Dette dreide seg om Verrabotn Privatskole hvor rektor Roy Vega hadde gått ut og sagt at friskolen bør nedlegges etter at han og to lærere sa opp sine stillinger ved friskolen. Han hadde jobbet ved skolen i ett år og hevdet at kvaliteten på Verrabotn Privatskole ikke «holdt mål». «De totale rammebetingelsene, økonomisk og pedagogisk, er ikke tilfredsstillende. Skolen er ikke et troverdig alternativ til den offentlige skolen» sa rektor Roy Vega.

Tove Berget, styremedlem i Verrabotn Privatskole, ville ikke kommentere saken verken ovenfor Adresseavisen eller Friheten. Roy Vega sa seg imidlertid villig til å svare på noen spørsmål vedrørende saken som har fått godt med spalteplass i Adressa.


Hvorfor vil du, i korte trekk, legge ned Verrabotn Privatskole, og hva er alternativet?

- Enten det nå er offentlig eller privat virksomhet finnes det marginer og grenser for det realistiske. Med syv elever er det mulighetenes kunst. Men min samvittighet forbyr meg å eksperimentere med skolebarn, som fagpedagog. Her i distriktet, på Stranda oppvekstsenter, er det et knakende godt offentlig skoletilbud, og da ser jeg ikke logikken i det private alternativet som med sine skjøre rammebetingelser pr. definisjon gir et kvalitativt dårlige tilbud.
- Slik kulturen rundt friskolene nå utvikler seg er staten og nasjonen i ferd med å heve seg over grunnleggende prinsipper som trauste skolefolk i dette landet har utviklet gjennom et par hundre år. Idealisme og kreativitet er kult, men det bør fortsatt finnes grenser for improvisasjoner, så lenge det faktisk eksisterer et godt offisielt skoletilbud innen rekkevidde. Etter en totalvurdering ser jeg rett og slett ikke at det private tilbudet her representerer noe alternativ.

Hvorfor mener du at det er viktig med pedagogisk og/eller administrav kompetanse for å drive skole?

I utgangspunktet kan vi flagge prinsippet om yrkes-etikk. Pedagogikk er og blir et fag som utgjør fundamentet i norsk skole. Skal en stadig bøye og tøye seg ut over dette fagets yttergrenser i forsøk på å drive god butikk eller presentere "alternativ", spiser en samtidig biter av selve fundamentet og bærebjelkene i norsk skole.
Start en foreldrestyrt tannlegeklinikk, eller et fiskeoppdrett, og du vil få de samme utfordringer som i en foreldrestyrt skole. De problemene du får er forutsigbare. Strikken er rett og slett tøyd for langt, og jeg er ikke med på denne ferden lenger. For mange grenser og faglige prinsipper brytes.

Hva med friskoler generelt – er det noe positivt i det?

I flere distrikt, hvor det er befolkningsgrunnlag for skoledistrikt fungerer friskolene. Det er imidlertid grunn til å reflektere over hvorfor i all verden den offentlige grendaskolen så måtte lenges ned? Svaret ligger rett og slett i det å utvikle et mer dynamisk offentlig skoletilbud i første omgang.

Pengene følger jo eleven – tror du dette vil bidra til å svekke den
offentlig skolen? Er formålet med friskoleloven å skape A og B skoler?

Faren for at eliteskolene kommer er overhengende. I Verran kommune hadde funksjonærbarna i gruvesamfunnet i Malm egne skoleklasser til 1960-årene! Jeg ser ingen grunn til at norsk skolepolitikk skal skrus flere tiår tilbake.

Liker det økonomiske motiver bak friskolene – er de drevet etter prinsippet
om profitt?

Profitt-motivet snike rseg innpå. "Rema-skolen" kommer i løpet av fem år, og da er vi inne i landskap jeg ikke trives i. Jeg kommer fra en småbruk med fem kyr og seksten høner, og har aldri funnet meg tilrette blant fiffen.

Bør hvert barn i dette land ha mulighet til å gå på en skole nær hjemstedet
sitt, eller tror du dette vil bli vanskelig å gjennomføre og for kostbart?

-Ja. Det er mulig å utvikle norsk skole med de pengene dette landet har. Bare ved å bruke oljeinntektene fra den siste uka kunne vi ha kommet eventylig langt.

Hvordan er det med medbestemmelsesretten i dagens grunnskoler – har foreldre, elever og lærere noe de skulle ha sagt når det taes avgjørelser som berører deres skole?

- Vi har grunnskolelov, opplæringslov, friskolelov og arbeidsmiljølov som regulerer mye. "Foreldre" er et farlig uttrykk. "Foreldrestyrte skoler" kan være en brekkstang på vei ut i landskap med nye klasseforskjeller. Det er som nevnt et tidsspørsmål før stor einvestorer kaster seg inn i dette markedet.

Mange grendeskoler legges ned årlig – hva tror du kan være årsaken til det i
ett av verdens rikeste land ? Legges det grunn for fullstendig privatisering
av utdanningssystemet i Norge?

- Dette er et tragisk paradoks. Svaret ligger i å oppdatere norsk offentlig skole og enhetsskolen som gir like muligheter for alle. Det er mange friskoler som fugerer godt, og dette er jo eksempel på at det offentlige har sviktet og ikke får det til i tråd med folkeviljen.