Eiendoms- og styringsretten over produksjonsmidlene
Av Vegard Thonstad
Eiendoms- og styringsretten over produksjonsmidlene
Her i landet blir viktige spørsmål som eiendoms og styringsrett over produksjonsmidlene konstant holdt utenfor all offentlig debatt, forståelig nok, siden storparten av landets medier er borgerlige, og ønsker derfor ikke å sette fokus på spørsmål som på noen måte kan skade eller svekke borgerskapets posisjon – ei heller ideen om at kapitalismen er den endelige sannhet.
Må det være slik at kapitalen bestemmer, er det ikke mulig med styring til samfunnet og folkets beste?
Noe som kalles ” Østfoldinitiativet for større medbestemmelsesrett i arbeidslivet ” har oversent en uttalelse med sine krav/anbefalinger til LO og arbeiderbevegelsens partier og organisasjoner. Et av kravene som kom fram etter dette åpne møtet, der eier- og styringsforhold ble debattert, var at ansatte må kreve reel medstyrerett. Et tiltak er å lovfeste at større foretaks styrer skal settes sammen slik at eiere, ansatte og det offentlige får hver sin tredel i styret.
Gerd-Liv Valla vil relansere 6-timersdagen. Men vil Valla og ledelsen i LO også lansere et forslag om økt representasjon for de ansatte i bedriftenes styret? Et forslag er at eiere og ansatte har 50% delaktighet hver i styret. Et annet forslag er, som nevnt ovenfor, at eierne, de ansatte og det offentlige – representert ved stat eller kommune, får 1/3 hver av plassene i styret. Det burde jo være et unisont krav fra en samlet fagbevegelse – økt innflytelse for de ansatte i bedriftenes styre og stell.
Burde ikke dette vært en kampsak for LO å engasjere seg sterkere i , et spørsmål som jo er sentralt i kampen for arbeiderne og da altså arbeiderklassen, den store massen i dette samfunn?. Den massen LO hevder å ville representere.
LO sentralt, som har vært sterkt delaktig i århundrets største bløff, et ran av ungdommens fremtidlige pensjoner – Pensjonsreformen – bør tenke over sitt nære forhold til Arbeiderpartiet. Gagner dette den faglige kampen for arbeidernes rettigheter? En sterk fagbevegelse som virkelig står på arbeidernes side fullt ut – bør være partipolitisk uavhengig – og ikke logrende pudler for finanskapitalens beste venn, Arbeiderpartiet.
Hvorfor er det slik at en så stor og massiv klasse som arbeiderklassen fortsatt lar seg undertrykke av et lite mindretall, som tilegner seg arbeidsfrie inntekter ved å utbytte andre? Private eiere av produksjonsmidlene. Selv om produksjonen er samfunnsmessig, forblir tilegnelsen av kapital privat. Merverdien som kunne ha vært brukt til samfunnet og folkets beste – havner i kloa på kapitalistene.
Den såkalte venstresida, som ifølge borgerlig presse nå er Ap, SV og til dels SP, har for lengst kapitulert til, eller saktens latt seg lure, eller frivillig lede inn i finanskapitalens grep. De har satt seg selv ute av stand til å representere den store massen i dette samfunn, arbeiderklassen, på noen som helst måte. De evner ikke å styre økonomien til folkets og samfunnets beste.
Et systemskifte må til, en forandring av samfunnsform, ikke et regjeringsskifte som kun vil bidra til å opprettholde de nåværende samfunnsforhold, og gi borgerskapet ny tid til å organisere sin kamp og fortsette sine angrep på arbeiderklassens opparbeidede rettigheter. Folketrygda må forsvares- dagens AFP må bevares og styrkes. Forslaget til ny arbeidsmiljølov må forkastes. Det finnes ingen grunn til å rasere dagens pensjonsordninger. Norge har aldri hatt så høy produktivitet, og oljemilliardene - som tilhører det norske folk -øker for hver dag som går. De som argumenterer med at antall arbeidere bak hver pensjonist har gått ned, synes ikke å ta hensyn til den vitenskapelige-teknologiske revolusjon.
Fagbevegelsen avdekker stadig sosial dumping - både i privat og offentlig sektor. I f. eks reinholdsbransjen er utenlandsk innleid arbeidskraft et tiltagende problem. Da Dagfinn Høybråten vedtok tvungen lønnsnemnd i heismontør-konflikten, noe som strengt tatt ikke var nødvendig, fratok han heismontørene den rettmessige streikeretten. Borgerskapet i Norge ville vel helst ha sett at streik ble forbudt ved lov! Medias vinkling på de forskjellige streikene har også vært i borgerskapets favør – noe som har gitt næring til misnøye blant befolkningen mot de kjempende arbeiderne som bruker streik som et kampmiddel mot arbeidsgiverne.
Sosial dumping må bekjempes på alle mulige måte – norsk lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere i Norge.
La dere ikke lure av dette såkalte demokrati. La dere ikke lure av sjåvinistene og opportunistene i verken FrP, Ap eller SV. La dere ikke lure av Krfs nestekjærlighet, som kun er forbeholdt de med et kristent livssyn. La dere ikke lure av SP, som kun vil beskytte og verne om stor- bøndenes interesser. La dere ikke lure av skattelettene til Høyre, som kun jobber for og representerer kapitaleierne. Hvor mange av dere er kapitaleiere? De ovenfor nevnte partiene er alle forsvarere av det bestående systemet – kapitalismen. Kan vi da forvente oss store , grunnleggende forandringer til det beste for folket? Kan vi forvente oss demokratiske reformer? Kan vi forvente oss en utvidelse av demokratiet – til å omfatte det sosiale, kulturelle og økonomiske liv?
At SV, et parti som er bygd på NATO motstand, nå oppgir denne politikken, under påskudd av å ville avsette den sittende borgerlige regjeringen, for så å danne en ny regjering med to andre partier, et borgerlig SP, og Arbeiderpartiet som har sklidd så langt ut til Høyre at det burde opphøre å kalle seg et arbeiderparti, ja så burde det vel ringe en bjelle hos alle, enten man er kritisk til SV fra før eller ikke.
Her spiller det jo tydeligvis ingen rolle hvilke prinsipp partiet har, man er fornøyd så lenge man sitter med makta. For AP har dette vært typisk siden krigen, og man kan jo skimte et JA til EU på lang vei fra SVs hold.
Det demokratiet vi er så stolte av å ha her i Norge, er jo et borgerlig demokrati – et demokrati som begrenser seg til stemmeseddelen, og selv det mest demokratiske borgerlige demokrati, er kun et redskap for kapitalen, og til fortsatt undertrykking og utbytting av arbeiderklassen. For å oppheve utbyttinga av en klasse, må man oppheve de private kapitalistenes eiendomsrett til produksjonsmidlene, og byggingen av et sosialistisk samfunn må settes på dagsorden.
Hvem har så eiendomsretten til produksjonsmidlene? Hvem skal styre bedriftene? Den lille minoritet av private kapitalister, eller den store massen av arbeidere – arbeiderklassen og deres forbundsfeller?.
Eiendoms- og styringsretten over produksjonsmidlene
Her i landet blir viktige spørsmål som eiendoms og styringsrett over produksjonsmidlene konstant holdt utenfor all offentlig debatt, forståelig nok, siden storparten av landets medier er borgerlige, og ønsker derfor ikke å sette fokus på spørsmål som på noen måte kan skade eller svekke borgerskapets posisjon – ei heller ideen om at kapitalismen er den endelige sannhet.
Må det være slik at kapitalen bestemmer, er det ikke mulig med styring til samfunnet og folkets beste?
Noe som kalles ” Østfoldinitiativet for større medbestemmelsesrett i arbeidslivet ” har oversent en uttalelse med sine krav/anbefalinger til LO og arbeiderbevegelsens partier og organisasjoner. Et av kravene som kom fram etter dette åpne møtet, der eier- og styringsforhold ble debattert, var at ansatte må kreve reel medstyrerett. Et tiltak er å lovfeste at større foretaks styrer skal settes sammen slik at eiere, ansatte og det offentlige får hver sin tredel i styret.
Gerd-Liv Valla vil relansere 6-timersdagen. Men vil Valla og ledelsen i LO også lansere et forslag om økt representasjon for de ansatte i bedriftenes styret? Et forslag er at eiere og ansatte har 50% delaktighet hver i styret. Et annet forslag er, som nevnt ovenfor, at eierne, de ansatte og det offentlige – representert ved stat eller kommune, får 1/3 hver av plassene i styret. Det burde jo være et unisont krav fra en samlet fagbevegelse – økt innflytelse for de ansatte i bedriftenes styre og stell.
Burde ikke dette vært en kampsak for LO å engasjere seg sterkere i , et spørsmål som jo er sentralt i kampen for arbeiderne og da altså arbeiderklassen, den store massen i dette samfunn?. Den massen LO hevder å ville representere.
LO sentralt, som har vært sterkt delaktig i århundrets største bløff, et ran av ungdommens fremtidlige pensjoner – Pensjonsreformen – bør tenke over sitt nære forhold til Arbeiderpartiet. Gagner dette den faglige kampen for arbeidernes rettigheter? En sterk fagbevegelse som virkelig står på arbeidernes side fullt ut – bør være partipolitisk uavhengig – og ikke logrende pudler for finanskapitalens beste venn, Arbeiderpartiet.
Hvorfor er det slik at en så stor og massiv klasse som arbeiderklassen fortsatt lar seg undertrykke av et lite mindretall, som tilegner seg arbeidsfrie inntekter ved å utbytte andre? Private eiere av produksjonsmidlene. Selv om produksjonen er samfunnsmessig, forblir tilegnelsen av kapital privat. Merverdien som kunne ha vært brukt til samfunnet og folkets beste – havner i kloa på kapitalistene.
Den såkalte venstresida, som ifølge borgerlig presse nå er Ap, SV og til dels SP, har for lengst kapitulert til, eller saktens latt seg lure, eller frivillig lede inn i finanskapitalens grep. De har satt seg selv ute av stand til å representere den store massen i dette samfunn, arbeiderklassen, på noen som helst måte. De evner ikke å styre økonomien til folkets og samfunnets beste.
Et systemskifte må til, en forandring av samfunnsform, ikke et regjeringsskifte som kun vil bidra til å opprettholde de nåværende samfunnsforhold, og gi borgerskapet ny tid til å organisere sin kamp og fortsette sine angrep på arbeiderklassens opparbeidede rettigheter. Folketrygda må forsvares- dagens AFP må bevares og styrkes. Forslaget til ny arbeidsmiljølov må forkastes. Det finnes ingen grunn til å rasere dagens pensjonsordninger. Norge har aldri hatt så høy produktivitet, og oljemilliardene - som tilhører det norske folk -øker for hver dag som går. De som argumenterer med at antall arbeidere bak hver pensjonist har gått ned, synes ikke å ta hensyn til den vitenskapelige-teknologiske revolusjon.
Fagbevegelsen avdekker stadig sosial dumping - både i privat og offentlig sektor. I f. eks reinholdsbransjen er utenlandsk innleid arbeidskraft et tiltagende problem. Da Dagfinn Høybråten vedtok tvungen lønnsnemnd i heismontør-konflikten, noe som strengt tatt ikke var nødvendig, fratok han heismontørene den rettmessige streikeretten. Borgerskapet i Norge ville vel helst ha sett at streik ble forbudt ved lov! Medias vinkling på de forskjellige streikene har også vært i borgerskapets favør – noe som har gitt næring til misnøye blant befolkningen mot de kjempende arbeiderne som bruker streik som et kampmiddel mot arbeidsgiverne.
Sosial dumping må bekjempes på alle mulige måte – norsk lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere i Norge.
La dere ikke lure av dette såkalte demokrati. La dere ikke lure av sjåvinistene og opportunistene i verken FrP, Ap eller SV. La dere ikke lure av Krfs nestekjærlighet, som kun er forbeholdt de med et kristent livssyn. La dere ikke lure av SP, som kun vil beskytte og verne om stor- bøndenes interesser. La dere ikke lure av skattelettene til Høyre, som kun jobber for og representerer kapitaleierne. Hvor mange av dere er kapitaleiere? De ovenfor nevnte partiene er alle forsvarere av det bestående systemet – kapitalismen. Kan vi da forvente oss store , grunnleggende forandringer til det beste for folket? Kan vi forvente oss demokratiske reformer? Kan vi forvente oss en utvidelse av demokratiet – til å omfatte det sosiale, kulturelle og økonomiske liv?
At SV, et parti som er bygd på NATO motstand, nå oppgir denne politikken, under påskudd av å ville avsette den sittende borgerlige regjeringen, for så å danne en ny regjering med to andre partier, et borgerlig SP, og Arbeiderpartiet som har sklidd så langt ut til Høyre at det burde opphøre å kalle seg et arbeiderparti, ja så burde det vel ringe en bjelle hos alle, enten man er kritisk til SV fra før eller ikke.
Her spiller det jo tydeligvis ingen rolle hvilke prinsipp partiet har, man er fornøyd så lenge man sitter med makta. For AP har dette vært typisk siden krigen, og man kan jo skimte et JA til EU på lang vei fra SVs hold.
Det demokratiet vi er så stolte av å ha her i Norge, er jo et borgerlig demokrati – et demokrati som begrenser seg til stemmeseddelen, og selv det mest demokratiske borgerlige demokrati, er kun et redskap for kapitalen, og til fortsatt undertrykking og utbytting av arbeiderklassen. For å oppheve utbyttinga av en klasse, må man oppheve de private kapitalistenes eiendomsrett til produksjonsmidlene, og byggingen av et sosialistisk samfunn må settes på dagsorden.
Hvem har så eiendomsretten til produksjonsmidlene? Hvem skal styre bedriftene? Den lille minoritet av private kapitalister, eller den store massen av arbeidere – arbeiderklassen og deres forbundsfeller?.
posted by NKP Midt-Norge at 2:40 PM
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home