Planmessig styring nødvendig

Av Vegard Thonstad, NKP

Hvorfor gikk det liv tapt i forbindelse med tragedien som fant sted i New Orleans? Jo, jeg tror det beror på mangel på organisering og investering i nødvendig utstyr/beredskap/tiltak/øvelser for å forhindre at liv går tapt ved slike baturkatastrofer. Det er fullt mulig – bare man er villig til å bruke å penger på menneskelige behov – sånn som behovet for kriseplaner og forebyggende tiltak ved f. Eks orkaner Men her er det ikke noe profitt å hente – da er det heller ikke noe interessant for kapitalistene som styrer USA å bry seg med dette.

Markedet dikterer og styrer alt. Hvem er så markedet? Det er monopoler – monopolkapitalen – som står bak eller har en finger med i spillet i alle de viktigste beslutningene i samfunnet soim berører deg og meg. Helt utenfor demokratisk kontroll eller folkevalgt styring. De har overhodet noe som helst interesse, eller føler ikke noe som helst ansvar, for samfunnet i sin helhet eller enkeltindividene som er en del av samfunnet. Nå har kampen om kontraktene for gjenoppbyggingen av New Orleans startet – gribbene har inntatt byen. For dem er denne tragedien en velsignelse – slik som invasjonen av Irak var en velsignelse for monopolene og de multinasjonale konsernene.

En bok som omhandler hvordan det Militær-industrielle kompleks gjør store profitter på opprustning og våpensalg og krig – og forklarer hvordan og hvorfor monopolene oppildner og presser på for krig slik at de kjan høste inn store fortjenester. Denne boken heter « Deres business er krig ». Deres business er krig, fattigdom, nød og lideløse. Vi må gjøre kampen mot disse fredstruende og destruktive kreftene til vår business.

I dette særskilte tilfelle – tragedien iu New Orleans – kan man nærmest rekke den slutnningen at kapitalismen som samfunnssystem er den grunnleggende årsaken til at disse livene gikk tapt. USA har over 37 millioner som lever iunder fattigdomsgrensen – i Detroit lever en tredel under den samme grensen. USA bruker 80 milliarder dfollar i året på krigen i Irak. Når det også gies skattelettelser i enoirme størrelser til de rikeste menneskene, og mår merverdien som arbeiderne skaper ved sitt arbeider går rett i lomma på kapitalistene, ja da blir det veldig knapt med penger igjen til samfunnsmessige sosiale tjenester og tiltak som en god og gratis skole for alle, et velfungerende universielt helsevesen, gode pensjon – og trygdeytelser, et godt kulturtilbud, eldreomsorg og ( i dette tilfelle ) kriseberedskap og forebyggende tiltak mot naturkatastrofer, epidemier eller andre uforusette hendelser som påvirker lokal og/eller storsamfunnet.

Organisering og gjennomføring av disse tjenestene/tiltakene blir nærmest helt fraværende når markedet – som blir styrt av monopoler og konserneer med ett mål for øye nelig høyere profitt – gjennom sine borgerlige politikere blir gitt det øverste ansvar for samfunnsutviklingen og i realiteten den avgjørende og bestemmende makt i samfunnet. Disse monopolene slutter seg sammen i overnasjonale organer som WTO, EU, IMF, Verdensbanken etc. Etc. - monopolkapitalistiske sammenslutninger - hvor de i realiteten deler verdens markeder og ressurser opp seg i mellom. Disse organene har vært, er, og vil fortsette å være et akutt demokratisk problem.

De som forfekter, administrerer eller forsvarer dette samfunnssytemet vil en gang i fremtiden bli stilt til ansvar – ovenfor en makt av betydelige dimensjoner – for sine handlinger eller mangel på sådan.

Colombianske soldater til Irak

Av Vegard Thonstad, NKP

Et selskap fra USA som operere fra Ecuador sier de har signert over 1000 colombianske krigere for aksjon i Irak - til under halvparten av prisen som USA betaler sine i lønn. De sier at disse har kjempet i 41 år mot terrorister og at de er eksperter på ders respektive felt.

Nylig har Colombias regjering gitt amnesti til høyreekstreme paramilitære som har "overgitt" seg til den Colombianske regjering - som på sett og vis var deres arbeidsgivere.

Det kan tyde på at det er nettopp de som har blitt signert for krigføring for okkupasjonsmakten i Irak. Disse skal muligens brukes som "dødsskvadroner" for å assasinere sentrale medlemmer av den irakiske Motstanden.

Til kamp mot arbeidskjøperne!

Av Kristin Dalehamn, NKP


Den ens død, den andres brød, sier « gutta på gulvet » i Skogn. Ja, helt riktig, nå blir det mere brød på kapitalistene som er eiere av Norske Skog. At de på Skogn kan bli rammet av monopolkapitalen slik de 350 arbeiderne hos Union nå har blitt tenker de tydeligvis ikke over. Å konsentrere produksjon og kapital er stratetegien til eierne i Norske Skog – en monopolkapitalistisk strategi.

Arbeiderne i Skogn hevder å ha medfølelse for arbeiderne ved union, men at de samtidlig har «tiltro til at styret tar riktige avgjørelser» Hvordan kan man ha tiltro til et styre hvis eneste mål er å oppnå størst mulig profitt? Er det en riktig avgjørelse å sende 350 arbeidsfolk ut i arbeidsløshet?

Jo Jakobsen sier at «ikke en gang næringsministeren kan overstyre et konsernstyre». Ser han på dette som et demokratisk problem? Magne Johansen sier han mener at «styret i Norske Skog er kyninske, men han skjønner at de bare gjør det de må gjøre: skape verdier for eierne». Stopp en hal. Det er jo arbeiderne som skaper verdiene! Har dere noen gang tenkt over at dere kun får utbetalt en liten del av verdiene dere skaper i lønn?

Merverdien som skapes tilegner kapitalistene seg uten vederlag – arbeidsfrie inntekter – med hvilken rett? Av økonomisk nødvendighet blir arbeidsfolk, arbeiderklassen – de som ikke eier noen produksjonsmidler – tvunget til å selge sin egen arbeidskraft for å overleve. Derved produserer arbeideren er verdi som er høyere enn den han får i lønn, en merverdi utover lønnen, som blir profitt for kapitalisten. Det er dette det kapitalistiske systemet hviler på; utbytting og den private eiendomsretten til produksjonsmidlene.

Hva mener arbeiderne ved Norske Skog om dette? Vil arbeiderne ved Norske Skog fortsette å unnskylde kapitalistene og være med på å opprettholde dette barbariske systemet? Det vil i så fall bli deres undergang – monopolkapitalen truer rett rundt hjørnet.

Solidaritet med arbeiderne ved Norske Skog Union! Ny front mot kapitalismen!

Nasjonaliser Norske Skog Union

Av Vegard Thonstad, NKP

Ledelsen i Norske Skog - hvor flere av aksjepostene skal være på utenlandske hender - går inn for å legge ned Norske Skog Union på Grenland med 350 arbeidsplasser. Både Høyres Erna Solberg og Frps Siv Jenssen sier det er " lite en kan gjøre med private selskap/eiere som ønsker å legge ned en bedrift " og Jenssen sier videre " for å gjøre bedriften sin mer lønnsom og redde flest mulig arbeidsplasser ".

Når det blir konflikt mellom kapital og arbeid - tar staten som regel storkapitalens parti fordi deres interesser i økonomien og politikken er sammenfallende. Det er også en betydelig motsetning mellom den private eiendomsrett til produksjonmidlene og demokrati.

Regjeringen kan gå inn for å nasjonalisere Norske Skog Union hvis de ønsker å opprettholde og videreføre de 350 arbeidsplassene som nå er truet av storkapitalen. Dette kommer de trolig ikke til å gjøre - etter som Regjeringen helt åpenbart representerer storkapitalen og ikke arbeiderklassen. Vi må igjen stille oss spørsmålet om hvem som skal ha den avgjørende makt ved bedriftene ; de som produserer eller de som profitterer?

Irakere nærmer seg enhet

Av Vegard Thonstad

Den Irakiske motstandsbevegelsen har sendt ut en uttalelese der de legger opp til en forening av alle patriotiske krefter for et samlet anslag mot okkupasjonsmakten på flere fronter. Den Irakiske Nationale Befrielsesfront vil bestå av progressive nasjonalister, islamiske religiøse, demokrater, marxister, foruten personligheder og sosiale figurer som vitenskapsfolk, forfattere, religiøse og politisk uavhengige.

Dannelsen av fronten har det formål å ledde den nasjonale motstandskampen og kaste ut okkupantene, for så å lede an i oppgavene med å gjenopprette staten og samfunnets infrastruktur og sikre fundamentet for den nasjonale befrielse, sosial fremgang og demokrati.

Friskoler

Av Vegard Thonstad

I den trønderske Adresseavisen var det nylig et oppslag om friskoler. Dette dreide seg om Verrabotn Privatskole hvor rektor Roy Vega hadde gått ut og sagt at friskolen bør nedlegges etter at han og to lærere sa opp sine stillinger ved friskolen. Han hadde jobbet ved skolen i ett år og hevdet at kvaliteten på Verrabotn Privatskole ikke «holdt mål». «De totale rammebetingelsene, økonomisk og pedagogisk, er ikke tilfredsstillende. Skolen er ikke et troverdig alternativ til den offentlige skolen» sa rektor Roy Vega.

Tove Berget, styremedlem i Verrabotn Privatskole, ville ikke kommentere saken verken ovenfor Adresseavisen eller Friheten. Roy Vega sa seg imidlertid villig til å svare på noen spørsmål vedrørende saken som har fått godt med spalteplass i Adressa.


Hvorfor vil du, i korte trekk, legge ned Verrabotn Privatskole, og hva er alternativet?

- Enten det nå er offentlig eller privat virksomhet finnes det marginer og grenser for det realistiske. Med syv elever er det mulighetenes kunst. Men min samvittighet forbyr meg å eksperimentere med skolebarn, som fagpedagog. Her i distriktet, på Stranda oppvekstsenter, er det et knakende godt offentlig skoletilbud, og da ser jeg ikke logikken i det private alternativet som med sine skjøre rammebetingelser pr. definisjon gir et kvalitativt dårlige tilbud.
- Slik kulturen rundt friskolene nå utvikler seg er staten og nasjonen i ferd med å heve seg over grunnleggende prinsipper som trauste skolefolk i dette landet har utviklet gjennom et par hundre år. Idealisme og kreativitet er kult, men det bør fortsatt finnes grenser for improvisasjoner, så lenge det faktisk eksisterer et godt offisielt skoletilbud innen rekkevidde. Etter en totalvurdering ser jeg rett og slett ikke at det private tilbudet her representerer noe alternativ.

Hvorfor mener du at det er viktig med pedagogisk og/eller administrav kompetanse for å drive skole?

I utgangspunktet kan vi flagge prinsippet om yrkes-etikk. Pedagogikk er og blir et fag som utgjør fundamentet i norsk skole. Skal en stadig bøye og tøye seg ut over dette fagets yttergrenser i forsøk på å drive god butikk eller presentere "alternativ", spiser en samtidig biter av selve fundamentet og bærebjelkene i norsk skole.
Start en foreldrestyrt tannlegeklinikk, eller et fiskeoppdrett, og du vil få de samme utfordringer som i en foreldrestyrt skole. De problemene du får er forutsigbare. Strikken er rett og slett tøyd for langt, og jeg er ikke med på denne ferden lenger. For mange grenser og faglige prinsipper brytes.

Hva med friskoler generelt – er det noe positivt i det?

I flere distrikt, hvor det er befolkningsgrunnlag for skoledistrikt fungerer friskolene. Det er imidlertid grunn til å reflektere over hvorfor i all verden den offentlige grendaskolen så måtte lenges ned? Svaret ligger rett og slett i det å utvikle et mer dynamisk offentlig skoletilbud i første omgang.

Pengene følger jo eleven – tror du dette vil bidra til å svekke den
offentlig skolen? Er formålet med friskoleloven å skape A og B skoler?

Faren for at eliteskolene kommer er overhengende. I Verran kommune hadde funksjonærbarna i gruvesamfunnet i Malm egne skoleklasser til 1960-årene! Jeg ser ingen grunn til at norsk skolepolitikk skal skrus flere tiår tilbake.

Liker det økonomiske motiver bak friskolene – er de drevet etter prinsippet
om profitt?

Profitt-motivet snike rseg innpå. "Rema-skolen" kommer i løpet av fem år, og da er vi inne i landskap jeg ikke trives i. Jeg kommer fra en småbruk med fem kyr og seksten høner, og har aldri funnet meg tilrette blant fiffen.

Bør hvert barn i dette land ha mulighet til å gå på en skole nær hjemstedet
sitt, eller tror du dette vil bli vanskelig å gjennomføre og for kostbart?

-Ja. Det er mulig å utvikle norsk skole med de pengene dette landet har. Bare ved å bruke oljeinntektene fra den siste uka kunne vi ha kommet eventylig langt.

Hvordan er det med medbestemmelsesretten i dagens grunnskoler – har foreldre, elever og lærere noe de skulle ha sagt når det taes avgjørelser som berører deres skole?

- Vi har grunnskolelov, opplæringslov, friskolelov og arbeidsmiljølov som regulerer mye. "Foreldre" er et farlig uttrykk. "Foreldrestyrte skoler" kan være en brekkstang på vei ut i landskap med nye klasseforskjeller. Det er som nevnt et tidsspørsmål før stor einvestorer kaster seg inn i dette markedet.

Mange grendeskoler legges ned årlig – hva tror du kan være årsaken til det i
ett av verdens rikeste land ? Legges det grunn for fullstendig privatisering
av utdanningssystemet i Norge?

- Dette er et tragisk paradoks. Svaret ligger i å oppdatere norsk offentlig skole og enhetsskolen som gir like muligheter for alle. Det er mange friskoler som fugerer godt, og dette er jo eksempel på at det offentlige har sviktet og ikke får det til i tråd med folkeviljen.

Sletting av u-landsgjeld

" Noe er galt.. Kanskje de virkelige kriminelle i dette samfunnet ikke er de som sitter i fengslene... men de som har stjålet verdens rikdom fra folkene... og derfor, hver gang et svart barn dør.. da burde vi anklage dem for mord fordi det er dem som har myrdet dette svarte barnet."

-Angela Davis-

I solidaritet med landets bryggeriansatte – til kamp for grunnavgiften

Av Vegard Thonstad

Onsdag 15.juni ble det holdt en markering mot regjeringen og Frps kompromiss i Revidert Nasjonalbudsjett – der de går inn for å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje. Grunnavgiften utligner rasjonaliseringsgevinsten som følger av at retur, sortering og rengjøring bortfaller med engangsemballasjen. Dette vil true bryggeri- og mineralvannsbransjen i Norge og kan resultere i tap av flere hundre arbeidsplasser rundt om på ulike bryggeri i Norge som for eksempel Hansa Borg og E.C Dahls bryggeri i Trondheim – noen bedrifter står også i faren for å bli nedlagt.. Dette vil tjene de store konsernene og de store dagligvarekjedene. I spissen for dette gjennom «Fellesalliansen mot grunnavgift» står Coca-Cola og Lerum. Finanskomiteen avgir sin innstilling på Stortinget 10. Juni. Fredag 17. Juni skal Stortinget avgjøre saken.

Det ble holdt appeller på Lilletorget ved Folkets Hus i Trondheim. Jan Lillebo, tillitstvalgt for de ansatte på E.C Dahls og leder for bryggeriarbeiderforeningen, avd. 10 NNN, var den første til å holde en appell mot overgrepet fra regjeringen og Frp. Han lovet at de skal kjempe for arbeidsplassene på E.C Dahls i Trondheim og prøve å få omgjort vedtaket som blir fattet på Stortinget. Han takket for den enorme støtten og engasjementet for de bryggeriansatte på E.C Dahls og resten av landet. Lillebo talte generelt om bryggerinæringa – blant annet sentralisering mot Europa. ESA skal senest i 1999 ha sagt at grunnavgiften ikke var konkurransevridende. De hadde gjort forsøk på å få klarhet i dette gjennom Finansdepartementet senest denne dagen, men lyktes ikke med å få svar. Han kunne bekrefte at de hadde en god produktivitet og at nærmere 100 arbeidsplasser sto i fare på E.C Dahls i Trondheim, og at Røra, som Lerum bruker, kun vil miste et mindre antall arbeidsplasser.

Per Åge Hagen fra Forbundet Ledelse og Teknikk hadde et kort innspill der han i bunn og grunn oppfordret velgerne, blant annet de bryggeriansatte, til å «vise Høyre og Frp hva vi står for» ved Stotingsvalget 2005.

Konferansier for denne aksjonene var som vanlig den solide Rvèren, sekretær i LO Trondheim, John Peder Denstad. Han fikk med forsamlingen på følgende kamprop: Frp! Og Høyre med! Hvorfor river dere bryggeriet ned!? Han understreket at LO i Trondheim ønsket å bistå alle lokale fagforeninger og klubber. Det har vært kamp om grunnavgiften i 17 år.

Olav Mikkelsen fra Sør-Trøndelag Naturvernforbund underrettet om det tette samarbeidet mellom fag- og miljøbevegelsen i denne saken. Han hevdet at den norske bryggerinæringa hadde verdens mest effektive ombrukssystem – blant annet fordi den sparer veldig ppå ombruk av emballasjen. Han hadde også en henvisning til Frp; «et parti for folk flest», vil lurer på for hvem? Mikkelsen sa at det var ingen motsetning mellom miljøbevaring og det å bevare arbeidsplasser – noe jeg personlig mener er fullstendig rett – det er ikke der problemet ligger.

Ordfører i Trondheim, Aps Rita Ottervik, måtte også lire av seg noen fraser. Veldig ordinært. Det var ifølge henne slutt på tålmodigheten hva gjelder dagens Høyre-regjering – som er mer opptatt av markedsliberalisme enn arbeidsplasser. En digresjon; markedsliberalisme, høyresiden, venstresiden og sosialisme/sosialistisk/sosialister er ord vi sannsynligvis kommer til å høre mye av i valgkampen. Når vi vet hvilket system alle partiene på Stortinget forsvarer og hvilken politikk de fører – så blir disse ordene helt uten betydning og innhold.

Hun snakket varmt om E.C Dahls historiske rolle som hjørnesteinsbedrift siden 1856, og hvilken kulturell betydning den bedriften har hatt i Trondheim. Ottervik mente det var meningsløst å frakte tomflasker mellom Oslo og Trondheim – noe vi kan si oss enig i.

Ringnes hadde i 2004 gått med et oveerskudd på 31 mill, og det kom ikke til å bli noen omregulering av tomta til Ringnes for boligformål, opplyste hun videre. Hvis Ringnes går med et slikt overskudd så er det vel ingen grunn til å kutte ned hundre arbeidsplasser, like lite en arbeidsplass, eller? Hun avsluttet med to oppfordringer: 1. Støtt om om Dahls` produkter 2. Si klart i fra til Stortinget.

Sist ut til å holde appell før marsjen begynte var leder av LO Trondheim, AKPs Arne Byrkjeflot. Han starte med å si at beslutningen om å fjerne grunnavgiften kom overraskende. Han mente det var topp at det kom i et valgår – det betydde en dårlig start for Høyre og Frps valgkamp. Han fortalte at bortfallet av grunnavgiften ikke ville få noen praktisk betydning for Røra/Lerum, men derimot Coca-Cola vil tjene på dette.

Arne Byrkjeflots henvisning til Siv Jensens kommentar om «opprettholdelse av den frie konkurransen» og at «dere burde omstilt dere for lenge siden» satte stemningen for demonstrasjonstoget hvor vi marsjert i Trondheims gater i retning Høyre og Frps kontorer. Mange fagforeninger og klubber hadde møtt opp for å vise sin solidaritet i praksis for de bryggeriansatte. To partier, RV og NKP, var også tilstede.

På vei mot og utenfor Høyres kontor i Fjordgata hørtes det taktfaste kampropet: Frp! Og Høyre med! Hvorfor river dere bryggeriet ned!? En spak valgkampsekretær mottok protestbrevet etter at det ble opplest – etterfulgt av nye kamprop. Høyre-mannen forsvant raskt tilbake til sin hule – langt vekk i fra vanlige arbeidsfolks virkelighet. Fanene vaiet høyt i gatene sammen med anti Høyre og Frp-plakater, og bannere i front. To røde flagg hadde også sneket seg inn blant massene – NKPs flagg.

Marsjen gikk videre til Frps kontor hvor rasisten Per Sandberg hadde sagt seg villig til å svare på anklagene. En frekk og freidig Per Sandberg, uten forståelse for at ethvert menneske trenger arbeide, kunne ikke tro og forstå at E.C Dahls kom til å miste arbeidsplasser og kanskje bli lagt på grunn av bortfallet av grunnavgiften. Fjerning av grunnavgiften var for ham «et prinsipp» - lokalt og regionalt næringsliv måtte få konkurrere på et «fritt» og likeverdig grunnlag.

Han hevdet at andre bryggerarbeidere rundt om i landet hadde tatt fram champagnen og at jubelen sto i taket fordi regjeringen og Frp fjernet grunnavgiften. Den mannen eier verken vett eller skam! Han fabulerte om konkurransevridning og forsto helt tydelig ikke konsekvensen av sine og sitt partis handlinger. Det ble mulighet for å stille noen spørsmål etter forsvarstalen til Sandberg. Det ble utvekslet noen replikker mellom Sandberg, Byrkjeflot og Lillebo – Knut Fagerbakke fra SV kom også med et innspill til støtte for bryggeriarbeiderne. Byrkjeflot hadde et godt poeng: Hva med konkurransevridningenb når det er kun Coca-Cola som sitter igjen med monopolet?

Oppmøtet var veldig godt – Dahls har en solid status i Trondheim blant øl-glade trøndere. Dette viser også at folk, ihvertfall en del, bryr seg når det gjelder kamp for å bevare arbeidsplasser. Vi må kunne sette den økonomiske kampen på bedriftene i en større sammenheng – kampen for sosialisme. NKP var tilstede på markering for å vise vår solidaritet med de ansatte i bryggeri- og mineralvannsbransjen og markere vår avsky mot storkapitalens angrep på arbeiderklassen. Friheten ble også distrubiert ut blant demonstrantene.

Lenins «Imperialismen» burde vært studert på alle bedrifter i Norge – særlig hos de små og mellomstore. Deres skjebne ligger i de monopolkapitalistiske konsernenes makt.

NKP støtter Fagbevegelsens krav i denne saken fullt ut.

Eiendoms- og styringsretten over produksjonsmidlene

Av Vegard Thonstad

Eiendoms- og styringsretten over produksjonsmidlene

Her i landet blir viktige spørsmål som eiendoms og styringsrett over produksjonsmidlene konstant holdt utenfor all offentlig debatt, forståelig nok, siden storparten av landets medier er borgerlige, og ønsker derfor ikke å sette fokus på spørsmål som på noen måte kan skade eller svekke borgerskapets posisjon – ei heller ideen om at kapitalismen er den endelige sannhet.

Må det være slik at kapitalen bestemmer, er det ikke mulig med styring til samfunnet og folkets beste?

Noe som kalles ” Østfoldinitiativet for større medbestemmelsesrett i arbeidslivet ” har oversent en uttalelse med sine krav/anbefalinger til LO og arbeiderbevegelsens partier og organisasjoner. Et av kravene som kom fram etter dette åpne møtet, der eier- og styringsforhold ble debattert, var at ansatte må kreve reel medstyrerett. Et tiltak er å lovfeste at større foretaks styrer skal settes sammen slik at eiere, ansatte og det offentlige får hver sin tredel i styret.

Gerd-Liv Valla vil relansere 6-timersdagen. Men vil Valla og ledelsen i LO også lansere et forslag om økt representasjon for de ansatte i bedriftenes styret? Et forslag er at eiere og ansatte har 50% delaktighet hver i styret. Et annet forslag er, som nevnt ovenfor, at eierne, de ansatte og det offentlige – representert ved stat eller kommune, får 1/3 hver av plassene i styret. Det burde jo være et unisont krav fra en samlet fagbevegelse – økt innflytelse for de ansatte i bedriftenes styre og stell.

Burde ikke dette vært en kampsak for LO å engasjere seg sterkere i , et spørsmål som jo er sentralt i kampen for arbeiderne og da altså arbeiderklassen, den store massen i dette samfunn?. Den massen LO hevder å ville representere.

LO sentralt, som har vært sterkt delaktig i århundrets største bløff, et ran av ungdommens fremtidlige pensjoner – Pensjonsreformen – bør tenke over sitt nære forhold til Arbeiderpartiet. Gagner dette den faglige kampen for arbeidernes rettigheter? En sterk fagbevegelse som virkelig står på arbeidernes side fullt ut – bør være partipolitisk uavhengig – og ikke logrende pudler for finanskapitalens beste venn, Arbeiderpartiet.

Hvorfor er det slik at en så stor og massiv klasse som arbeiderklassen fortsatt lar seg undertrykke av et lite mindretall, som tilegner seg arbeidsfrie inntekter ved å utbytte andre? Private eiere av produksjonsmidlene. Selv om produksjonen er samfunnsmessig, forblir tilegnelsen av kapital privat. Merverdien som kunne ha vært brukt til samfunnet og folkets beste – havner i kloa på kapitalistene.

Den såkalte venstresida, som ifølge borgerlig presse nå er Ap, SV og til dels SP, har for lengst kapitulert til, eller saktens latt seg lure, eller frivillig lede inn i finanskapitalens grep. De har satt seg selv ute av stand til å representere den store massen i dette samfunn, arbeiderklassen, på noen som helst måte. De evner ikke å styre økonomien til folkets og samfunnets beste.

Et systemskifte må til, en forandring av samfunnsform, ikke et regjeringsskifte som kun vil bidra til å opprettholde de nåværende samfunnsforhold, og gi borgerskapet ny tid til å organisere sin kamp og fortsette sine angrep på arbeiderklassens opparbeidede rettigheter. Folketrygda må forsvares- dagens AFP må bevares og styrkes. Forslaget til ny arbeidsmiljølov må forkastes. Det finnes ingen grunn til å rasere dagens pensjonsordninger. Norge har aldri hatt så høy produktivitet, og oljemilliardene - som tilhører det norske folk -øker for hver dag som går. De som argumenterer med at antall arbeidere bak hver pensjonist har gått ned, synes ikke å ta hensyn til den vitenskapelige-teknologiske revolusjon.

Fagbevegelsen avdekker stadig sosial dumping - både i privat og offentlig sektor. I f. eks reinholdsbransjen er utenlandsk innleid arbeidskraft et tiltagende problem. Da Dagfinn Høybråten vedtok tvungen lønnsnemnd i heismontør-konflikten, noe som strengt tatt ikke var nødvendig, fratok han heismontørene den rettmessige streikeretten. Borgerskapet i Norge ville vel helst ha sett at streik ble forbudt ved lov! Medias vinkling på de forskjellige streikene har også vært i borgerskapets favør – noe som har gitt næring til misnøye blant befolkningen mot de kjempende arbeiderne som bruker streik som et kampmiddel mot arbeidsgiverne.
Sosial dumping må bekjempes på alle mulige måte – norsk lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakere i Norge.

La dere ikke lure av dette såkalte demokrati. La dere ikke lure av sjåvinistene og opportunistene i verken FrP, Ap eller SV. La dere ikke lure av Krfs nestekjærlighet, som kun er forbeholdt de med et kristent livssyn. La dere ikke lure av SP, som kun vil beskytte og verne om stor- bøndenes interesser. La dere ikke lure av skattelettene til Høyre, som kun jobber for og representerer kapitaleierne. Hvor mange av dere er kapitaleiere? De ovenfor nevnte partiene er alle forsvarere av det bestående systemet – kapitalismen. Kan vi da forvente oss store , grunnleggende forandringer til det beste for folket? Kan vi forvente oss demokratiske reformer? Kan vi forvente oss en utvidelse av demokratiet – til å omfatte det sosiale, kulturelle og økonomiske liv?

At SV, et parti som er bygd på NATO motstand, nå oppgir denne politikken, under påskudd av å ville avsette den sittende borgerlige regjeringen, for så å danne en ny regjering med to andre partier, et borgerlig SP, og Arbeiderpartiet som har sklidd så langt ut til Høyre at det burde opphøre å kalle seg et arbeiderparti, ja så burde det vel ringe en bjelle hos alle, enten man er kritisk til SV fra før eller ikke.

Her spiller det jo tydeligvis ingen rolle hvilke prinsipp partiet har, man er fornøyd så lenge man sitter med makta. For AP har dette vært typisk siden krigen, og man kan jo skimte et JA til EU på lang vei fra SVs hold.

Det demokratiet vi er så stolte av å ha her i Norge, er jo et borgerlig demokrati – et demokrati som begrenser seg til stemmeseddelen, og selv det mest demokratiske borgerlige demokrati, er kun et redskap for kapitalen, og til fortsatt undertrykking og utbytting av arbeiderklassen. For å oppheve utbyttinga av en klasse, må man oppheve de private kapitalistenes eiendomsrett til produksjonsmidlene, og byggingen av et sosialistisk samfunn må settes på dagsorden.

Hvem har så eiendomsretten til produksjonsmidlene? Hvem skal styre bedriftene? Den lille minoritet av private kapitalister, eller den store massen av arbeidere – arbeiderklassen og deres forbundsfeller?.